Corona News: Federal Administrative Court bekrefter Corona-regler fra høsten 2020 (2023)

Leveranser av koronavaksiner til Tyskland kan trolig reduseres og strekkes ut, slik at besparelser for den føderale regjeringen blir tydelige. Ifølge opplysninger fra det tyske pressebyrået kommer dette frem av dokumenter fra helsedepartementet for budsjettkomiteen i Forbundsdagen. Den tyske betalingsforpliktelsen til produsenten Pfizer/Biontech på 2,1 milliarder euro forventes å bli redusert med totalt 500 millioner euro, ifølge opplysningene fra torsdag.

I tillegg vil 50 prosent reduksjon i volum og strekking av leveranser over tre år kunne spare deponeringskostnader som ellers ville ha påløpt dersom bokser ikke kunne vaksineres og måtte gå ut på dato.

Bakgrunnen for dette er de tilsvarende forhandlingsresultatene til EU-kommisjonen om justeringer av forsyningskontraktene. De opprinnelige avtalene forutså fortsatt kjøp av 92 millioner doser i år, men på grunn av den positive utviklingen av pandemien og den gode immuniteten til befolkningen med et synkende behov for vaksiner, ville disse dosene ikke lenger være nødvendige i denne skalaen.

Den føderale regjeringen har i dag 120 millioner bokser på lager, som det fremgår av dokumentene i begynnelsen av mai. Totalt ble 192 millioner doser injisert i Tyskland. 120 millioner doser ble distribuert til andre land. 83 millioner doser har utløpt.

Biontech forventer at en ny tilpasset Covid-19-vaksine for den kommende kalde årstiden skal være godkjent innen slutten av sommeren. Dette vil muliggjøre en sesongvaksinasjonsstart tidlig på høsten, sa administrerende direktør Ugur Sahin torsdag på den virtuelle generalforsamlingen. Det Mainz-baserte bioteknologiselskapets utvikling er basert på den siste anbefalingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) for en monovalent vaksine mot den for tiden dominerende XBB.1-viruslinjen. "Vi planlegger også å lansere en enkel dose klar til bruk." Biontech ønsket også å forbedre lagringsstabiliteten til vaksinen ytterligere.

I forrige uke anbefalte Verdens helseorganisasjon (WHO) å oppdatere corona-booster-vaksinasjonene for i år slik at de er rettet mot en av de for tiden dominerende XBB-variantene.

Koronavaksinasjonsplikten for soldater i Bundeswehr beholdes inntil videre. – Jeg utelukker ikke at vi før eller siden vil oppheve plikten til å tolerere, men tiden er ennå ikke inne, sa forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) onsdag under regjeringsundersøkelsen i Forbundsdagen.

Soldater er pålagt å være vaksinert mot en rekke sykdommer, inkludert meslinger, hepatitt og influensa. Siden november 2021 har denne såkalte tolerasjonsplikten også gjeldt for en vaksinasjon mot Corona. Dette bør beholdes inntil videre. "Vi har et ansvar for å holde troppene friske," forklarte Pistorius. "Å veie alle risikoene fører helt klart til det faktum at Covid-19-vaksinasjonen er den beste måten."

Bare flyselskaper som betalte sine ansatte i henhold til tariffer fikk fordel av det italienske kompensasjonsfondet for byrder på grunn av reiserestriksjoner under korona-pandemien. Disse inkluderte Lufthansa-datterselskapet Air Dolomiti. Ifølge retten burde EU-kommisjonen ha forklart i detalj hvorfor den ikke så noen ulempe for konkurransen i tilskuddet under disse betingelsene.

Ryanair har systematisk klaget på Corona-statsstøtte til flyselskaper i EU. Retten i Luxembourg erklærte nylig også godkjenningen av milliardstøtten til Lufthansa, som siden er tilbakebetalt, for ugyldig.

Studien er finansiert av eksisterende investorer i selskapet, som ble grunnlagt i 2014 som en spin-off fra Charité og Max Delbrück-senteret i Berlin. Så langt er det litt over to dusin private investorer.

Federal Administrative Court bekrefter Corona-regler fra høsten 2020

Den føderale forvaltningsdomstolen har trukket en linje under diskusjonen om koronatiltakene i den andre bølgen høsten 2020 ble iverksatt på et tilstrekkelig rettslig grunnlag. Den høyeste tyske forvaltningsdomstolen i Leipzig svarte til slutt bekreftende tirsdag. Forbundsstatene fikk derfor lov til å basere sine regler for stenging av restauranter, hoteller og idrettsanlegg på smittevernloven i den versjonen som gjaldt på det tidspunktet. I juridiske miljøer var det en heftig krangel om dette sommeren 2020.

Tirsdag opphevet den føderale forvaltningsdomstolen to forskjellige kjennelser fra Saarland Higher Administrative Court og henviste sakene tilbake for ny behandling. (Ref.: BVerwG 3 CN 4.22 og 3 CN 5.22) OVG hadde tatt stilling til at den andre koronabølgen var påregnelig til sommeren og at den føderale lovgiver burde ha handlet tidligere. Coronabeskyttelsesforordningen fra oktober 2020, som inkluderte nedleggelse av serveringssteder, var derfor ineffektiv. To restaurantoperatører hadde saksøkt mot Corona-reglene.

Sør-Korea avskaffer karantenekravet for personer som er smittet med korona. I stedet for den syv dager lange karantenen hjemme som tidligere ble pålagt av staten, bør anbefalingen da kun være å isolere seg i fem dager dersom en infeksjon oppdages. Den siste lettelsen trer i kraft fra 1. juni, når Covid-19-varslingsnivået er satt til å falle fra alvorlig til årvåken. Dette ble annonsert av president Yoon Suk Yeol torsdag.

Sør-Korea følger opphevingen av det høyeste varslingsnivået for korona-pandemien av Verdens helseorganisasjon (WHO) forrige uke.

Etter rundt tre år har Jordan opphevet nødlovene som ble vedtatt i begynnelsen av korona-pandemien, som kritikere sier fungerte som et påskudd for å undertrykke kritikere. Kongen godkjente søndag opphevelsen av unntakstilstanden, som har gjort det mulig for regjeringen å begrense grunnleggende rettigheter og overstyre eksisterende lover. Flyttingen kommer to dager etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) kunngjorde at de ikke lenger klassifiserer Covid-19 som en global helsenødsituasjon.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sa at Jordan har strammet inn en rekke lover de siste årene for å dempe kritiske røster fra politiske motstandere og vanlige borgere. Å oppheve nødlovene er et godt første skritt mot respekt for grunnleggende rettigheter, sa organisasjonens visedirektør for regionen, Adam Coogle.

CDC-sjef Rochelle Walensky trekker seg. Det meldte Det hvite hus i Washington fredag. En skriftlig uttalelse fra USAs president Joe Biden sa at Walensky hadde administrert det komplekse byrået med ærlighet og integritet midt i en unik pandemi. Under koronakrisen var Walensky et av de fremtredende ansiktene til Biden-regjeringen i kampen mot pandemien. I denne rollen ble hun imidlertid også kritisert. Det var i utgangspunktet ingen opplysninger om etterfølgeren i spissen for myndigheten.

Walensky bestilte en ekstern gjennomgang i fjor etter å ha kritisert myndighetenes arbeid under pandemien. Den sa, ifølge New York Times, at Corona-reglene var "forvirrende og overveldende". Det var også uklarhet om ansvar og kommunikasjon. Walensky selv innrømmet senere å ha mislyktes.

54-åringen tok over CDC-ledelsen da Biden tiltrådte i januar 2021, midt i korona-pandemien. Krisen er nå stort sett over. Korona-pandemien har heller ikke lenger vært ansett som en internasjonal helsekrise siden fredag.

Bioteknologiselskapet Moderna merker effekten av fallende etterspørsel etter sin Covid-19-vaksine. Konserninntektene falt i første kvartal med nesten 70 prosent til i underkant av 1,9 milliarder amerikanske dollar (rundt 1,7 milliarder euro), som selskapet annonserte torsdag i Cambridge, Massachusetts. Moderna presterte imidlertid betydelig bedre enn fryktet på markedet.

Resultatet ble også uventet bra, fordi analytikerne hadde forventet et høyt tap. I stedet fikk Moderna et overskudd på bunnlinjen på 79 millioner dollar. Imidlertid hadde konsernet tjent et multiplum av dette beløpet for et år siden med rundt 3,7 milliarder dollar. På den tiden holdt pandemien fortsatt verden i spenning.

Covid-vaksinen er så langt det eneste produktet fra Moderna med markedsgodkjenning. Produsenten forventer å kunne oppnå minst 5 milliarder dollar i salg med vaksinen i år. USA, Japan og EU forhandler om nye leveranser til høsten, heter det i uttalelsen.

Arbeidsgiver må imidlertid bare sørge for at du kan ta betalt ferie for å slappe av. Det er ingen rett at ferien faktisk gir avslapning. Dommerne ved EF-domstolen følger ofte generaladvokatens vurdering, men ikke alltid. En avgjørelse ventes om noen måneder.

Bakgrunnen er en sak fra Tyskland. En ansatt i en sparebank ønsket å ta ferie i desember 2020. Han måtte imidlertid i karantene dagen før han begynte fordi han hadde kontakt med en koronapositiv på jobb. Han krever kreditering for feriedagene, men Sparkassen nektet.

Generaladvokaten hadde et lignende syn. I motsetning til sykdom på ferie – hvor man har rett til å kunne ta igjen fridagene – forble ansatte i karantene teoretisk sett i arbeid og kunne bli friske. Karantenen påvirker bare forholdene du kan bruke fritiden din under, spesielt siden ideene om avslapning er veldig subjektive.

Men EU-land kan også lage reguleringer som er mer gunstige for ansatte. I Tyskland fastsetter en ny regulering av infeksjonsbeskyttelsesloven fra september 2022 at offisielt bestilte karanteneperioder ikke regnes med i ferien. For tidligere tider, det vil si mesteparten av Corona-perioden, har dette ennå ikke vært gjeldende i ettertid.

Eksperter diskuterer mulig slutt på korona-helsekrisen

Korona-pandemien har forsvunnet fra overskriftene i mange deler av verden, tiltak er opphevet, infeksjoner er stort sett milde. Er det berettiget å opprettholde folkehelsekrisen som ble erklært av Verdens helseorganisasjon (WHO) tidlig i 2020? Uavhengige eksperter som tilhører krisekomiteen som er sammenkalt for Corona, har gitt råd om dette i Genève siden torsdag. Det er deres 15. møte.

De anbefaler de neste trinnene til WHO, men organisasjonen forbeholder seg retten til å bestemme om unntakstilstanden skal opphøre. På ekspertmøtene, som finner sted omtrent hver tredje måned, ble resultatet av overveielsen vanligvis ikke offentliggjort før flere dager senere.

En erklæring om folkehelse av internasjonal bekymring (PHEIC) er det høyeste varslingsnivået som WHO kan utstede. Formålet er å vekke regjeringer til å gjøre forberedelser.

Dette har ingen direkte konsekvenser. Hvert land bestemmer selv hvordan det skal håndtere sin krise. En unntakstilstand er for tiden i kraft, delvis på grunn av Mpox-utbruddene i mer enn 100 land i fjor. Eksperter bekymrer seg ofte for at land vil slappe av med å overvåke farlige virus hvis varslingsnivået forlates.