- Sist oppdatert
- Lagre som PDF
- Side-ID
- 20790
\( \newcommand{\vecs}[1]{\overset { \scriptstyle \rightharpoonup} {\mathbf{#1}}}\) \( \newcommand{\vecd}[1]{\overset{-\!- \!\rightharpoonup}{\vphantom{a}\smash{#1}}} \)\(\newcommand{\id}{\mathrm{id}}\) \( \newcommand{\Span}{\mathrm{ span}}\) \( \newcommand{\kernel}{\mathrm{null}\,}\) \( \newcommand{\range}{\mathrm{range}\,}\) \( \newcommand{\RealPart }{\mathrm{Re}}\) \( \newcommand{\ImaginaryPart}{\mathrm{Im}}\) \( \newcommand{\Argument}{\mathrm{Arg}}\) \( \newcommand{\ norm}[1]{\| #1 \|}\) \( \newcommand{\inner}[2]{\langle #1, #2 \rangle}\) \( \newcommand{\Span}{\mathrm {span}}\) \(\newcommand{\id}{\mathrm{id}}\) \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\) \( \newcommand{\kernel}{\ mathrm{null}\,}\) \( \newcommand{\range}{\mathrm{range}\,}\) \( \newcommand{\RealPart}{\mathrm{Re}}\) \( \newcommand{ \ImaginaryPart}{\mathrm{Im}}\) \( \newcommand{\Argument}{\mathrm{Arg}}\) \( \newcommand{\norm}[1]{\| #1 \|}\) \( \newcommand{\inner}[2]{\langle #1, #2 \rangle}\) \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\)\(\newcommand{\AA}{ \unicode[.8,0]{x212B}}\)
Dehavutgjør 70 prosent av planeten og inneholder 97 prosent av alt vannet på jorden. Det utgjør også det meste av vannet lagrer mesteparten av planetens fuktighet, jordenergi og varme fra solen. Denne energien overføres mellom ekvator og de to polene av større overflatestrømmer av vind og dype havstrømmer drevet av havtetthetsforskjeller. Den tilfører også fuktighet og energi til stormsystemer og til slutt globale klimaer.
Et YouTube-element er ekskludert fra denne versjonen av teksten. Du kan se den på nett her:https://slcc.pressbooks.pub/physicalgeography/?p=529
Planteplankton, mikroskopiske planter og dyr i havene utgjør grunnlaget forglobalt næringsnettav arter. Jordens hav er så viktig for livet at over 40 prosent av verdens befolkning bor nær kystområder. (Kapitel 4 Earth's Hydrosphere, n.d.)
Et YouTube-element er ekskludert fra denne versjonen av teksten. Du kan se den på nett her:https://slcc.pressbooks.pub/physicalgeography/?p=529
Et YouTube-element er ekskludert fra denne versjonen av teksten. Du kan se den på nett her:https://slcc.pressbooks.pub/physicalgeography/?p=529
Som terrestriske skapninger tenker mennesker på viktigheten av planetens landoverflater, men Jorden er en planet som består av 70 prosent vann. Fra verdensrommet er dominansen av vann klar fordi det meste av det er lagret i jordens hav. (Hav og kystmiljøer | Geovitenskap, n.d.)
Jorden ville ikke vært den samme planeten uten havene. Havet, sammen med atmosfæren, holder jordas overflatetemperatur relativt konstant over hele verden. Noen steder på jorden når så kaldt som -7 grader Celsius, mens andre steder når så varmt som 55 grader Celsius. På andre planeter som Merkur varierer temperaturen fra -180 grader Celsius til 430 grader Celsius. (Betydningen av havene | Fysisk geografi, n.d.)
Et YouTube-element er ekskludert fra denne versjonen av teksten. Du kan se den på nett her:https://slcc.pressbooks.pub/physicalgeography/?p=529
Havet, sammen med atmosfæren, distribuerer varme rundt planeten. Havet absorberer varme nær ekvator og transporterer deretter solenergien til polare områder. Havene modererer også klimaet i en region. På samme breddegrad er temperaturområdet mindre og kystnære områder sammenlignet med områder lenger inne i landet. Langs kystområdene er ikke sommertemperaturene like varme, og vintertemperaturene er ikke like kalde, fordi vannet bruker lang tid på å varmes opp eller kjøles ned.
Havet er en viktig del av jordens vannsyklus. Siden de dekker så mye av planeten, kommer mesteparten av fordampningen fra havet, og mest nedbør faller på havene.
"Korallrev ved Andamanøyene” er lisensiert underCreative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Unportedtillatelse.
Havet er også hjemsted for en enorm mengde liv. Det vil si at de har et enormt biologisk mangfold. Små havplanter danner grunnlaget for et næringsnett som støtter alle slags livsformer. Marint liv utgjør mest av all biomasse på jorden.Biomasseer den totale massen av levende organismer i et gitt område. Disse organismene forsyner oss med mat og til og med oksygenet skapt av marine planter.
Husk fra kapitlet om platetektonikk at havbunnen ikke er flat. Midthavsrygger, dyphavsgraver og andre funksjoner rager alle kraftig over eller stuper dypt under de avgrunnsrike slettene. Jordens høyeste fjell er Mauna Kea-vulkanen, som stiger 10 203 m (33 476 fot) fra Stillehavsbunnen for å bli et av de vulkanske fjellene på Hawaii. Den dypeste canyon er også på havbunnen, Challenger Deep in the Marianas Trench, 10 916 m (35 814 fot). Kartleggingen av havbunnen og kystmarginene kallesbatymetri. (Introduksjon til havene | Earth Science, n.d.)
"Batymetri av Hawaiian Archipelago" vedUSGSer lisensiert somOffentlig domene.
Dekontinental marginer overgangen fra land til dyphavet eller, geologisk sett, fra kontinental skorpe til havskorpe. Mer enn en fjerdedel av havbassenget er den kontinentale marginen.
Havets vann er enkomplekst systemav organiske og uorganiske stoffer. Vann er et polart molekyl som kan løse opp mange stoffer som salter, sukker, syrer, baser og organiske molekyler. Saltvann kommer vann som beveger seg gjennom stein og jord på land og plukker opp ioner. Dette er baksiden av forvitring. Salter utgjør omtrent 3,5 prosent av massen av havvann, men saltinnholdet ellersaltholdigheter forskjellig på forskjellige steder.
"Sammensetning av havvann” er lisensiert underCreative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Unportedtillatelse.
På steder som elvemunninger blandes sjøvann med ferskvann, noe som fører til at saltholdigheten er mye lavere enn gjennomsnittet. Der det er mye fordampning, men minimal sirkulasjon av vann, kan saltholdigheten være mye høyere. DeDødehavethar 30 prosent saltholdighet, nesten ni ganger gjennomsnittlig saltholdighet i havvann. Det kalles Dødehavet fordi ingenting kan overleve i det på grunn av saltholdigheten. (Betydningen av havene | Fysisk geografi, n.d.)
I 1960, to forskere i en spesialdesignet ubåt kaltTriestefalt ned i en ubåtgrøft kalt Challenger Deep (10 910 meter). Den gjennomsnittlige dybden på havet er 3790 m, mye grunnere enn de dype skyttergravene, men fortsatt en utrolig dybde for sjødyr å leve i. Tre viktige faktorer gjør det dype havet vanskelig å bebo: fravær av lys, lav temperatur og ekstremt høytrykk. The National Weather Service som informasjon omlag av havet. (Layers of the Ocean | Fysisk geografi, n.d.)
Vertikale inndelinger
For bedre å forstå regioner i havet, definerer forskerevannsøyleetter dybde. De deler hele havet i to soner vertikalt, basert på lysnivået. Store innsjøer er delt inn i lignende regioner. Sollys trenger bare gjennom havoverflaten til en dybde på ca. 200 m, og skaperfotografisksone(bestående av Sunlight Zone og Twilight Zone). Organismer som fotosyntetiserer er avhengige av sollys for mat og er derfor begrenset til den fotografiske sonen. Siden bittesmå fotosyntetiske organismer, kjent somplanteplankton, leverer nesten all energi og næringsstoffer til resten av det marine næringsnettet, lever de fleste andre marine organismer i eller i det minste besøker den fotografiske sonen. I den afotiske sonen (som består av midnattssonen og avgrunnen) er det ikke nok lys for fotosyntese. Deafotisksoneutgjør det meste av havet, men har en liten del av sitt liv, både i mangfoldet av type og antall. (Introduksjon til havene | Earth Science, n.d.)
"Termoklin” av NOAA er lisensiert somOffentlig domene.
Horisontale inndelinger
Havbunnen er også delt inn i sonene beskrevet ovenfor, men selve havet er adskilt horisontalt etter avstand fra land. Nærmest fjæra liggertidevannsone, området mellom høy- og lavvannsmerkene. Dette kjennetegnet til tidevannet endres, der vannet er i konstante bevegelser fra havbølger, tidevann og strømmer. Landet er noen ganger under vann og noen ganger er det eksponert. Deneritisksoneer fra lavvannsmerket og skråner gradvis ned til kanten av havsiden av kontinentalsokkelen. Noe sollys trenger gjennom havbunnen her. Deoseanisksoneer hele resten av havet fra bunnkanten av den nerittiske sonen, hvor sollys ikke når bunnen.
Et YouTube-element er ekskludert fra denne versjonen av teksten. Du kan se den på nett her:https://slcc.pressbooks.pub/physicalgeography/?p=529